Fra årsskiftet 1942/1943 gikk motstanden gradvis over i en ny fase. Det var da klart at okkupasjonsregimets forsøk på å innføre nasjonalsosialismen i Norge ikke ville føre fram. Nå ble i stedet uviljen mot den nazifiserte arbeidstjenesten en viktig drivkraft i motstanden.

Våren 1944 ble det kjent at Quisling-ministeriet planla å innkalle tre årskull unge menn til arbeidstjeneste. Den sivile og militære hjemmefronten innledet da et samarbeid for å stanse innkallingen. En rekke sabotasjeaksjoner mot innkallingskontorene tvang okkupasjonsregimet til å gi opp planene.

Hjemmefronten gjorde flere aksjoner våren 1944 for å stanse mobiliseringen av unge menn til arbeidstjeneste. Mistanken var at dette ville være første steget mot å sende disse til krigstjeneste, og natten mellom 4. og 5. mai planla hjemmefronten aksjoner mot tre lokaler i Oslo for å ødelegge arkivene til arbeidstjenesten. Aksjonen mot innrulleringskontoret i Wergelandsveien 3 ble avbrutt, men bare få dager senere, 21. mai, brant bygården, trolig av tilfeldige årsaker. Bildet over er tatt samme dag som brannen.

Kilde: https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1714-motstand.html