Ingeborg R. Hagen var en forfatter og kulturarbeider som advarte mot fascismen og nazismen allerede i 1930-årene. Hun var midtpunktet i den såkalte «Ekebergkolonien,» før krigen, et intellektuelt miljø som bestod av kunstnere og forfattere. Sammen med folk fra denne gruppen startet Hagen i juni 1941 den illegale avisen Send videre, senere omdøpt til Jøssingposten, som var den desidert største «kvinneavisen» – dvs. den største illegale avisen basert på antall kvinner involvert i produksjonen. Av 68 personer som stod bak driften av Jøssingposten, var 31 kvinner.

Avisen kom ut to til tre ganger i uken, først i opplag på 500 eksemplarer, på det meste var opplaget på 2500. Jøssingposten inneholdt antinazistiske artikler og nyheter, og var en av de første avisene som omtalte de økende jødeforfølgelsene i Norge.

Hagens illegale arbeid ble omsider oppdaget av Gestapo. I desember 1941 klarte hun å kvitte seg med alt utstyr for avisproduksjon som fantes i hennes hjem på Ekeberg rett før tyskerne kom for å arrestere henne. Hun hadde også satt opp en stor plakat hvor det stod «Forsiktig! Difteritt i huset!» på utsiden av eiendommen. Hun ble arrestert allikevel, men etter et kort avhør ble hun sendt til Ullevål sykehus. Her fikk hun hjelp av sykepleiere og leger til å påføre henne faktisk smitte, slik at hun ikke skulle bli sendt til fangeleiren på Grini. Dette pågikk i tre måneder, og Hagen ble stadig sykere. For å overbevise tyskerne, spilte hun også sinnsyk.

Omsider ble hun sendt til Grini, men også her fikk hun hjelp ved å bli påført faktisk sykdom, for å forhindre at hun ble sendt til en tysk konsentrasjonsleir. Hun ble enda sykere, slik at hun ble sendt tilbake til Ullevål. Dette livsfarlige og helseskadelige narrespillet pågikk i to og et halvt år, fram til tyskerne gav opp i mai 1944 og sendte henne til Fredheim-tunet, overbevist om at hun var gal. Hun ble der ut krigen.