Retorikk handler om hva man kan gjøre for å engasjere, overbevise og mobilisere mennesker for sin sak. Derfor var retoriske ferdigheter viktig for begge parter under krigen. Okkupasjonsmyndighetene drev intens propaganda for å gjøre nordmenn til nazister, mens Hjemmefronten svarte i en av sine paroler: "Du skal av all din makt motvirke fiendens propaganda mot våre allierte".

I en retorisk analyse gjelder det å forstå tekstens budskap og utforming i lys av den historiske situasjonen teksten ble til i: Hvem henvender seg til hvem, og med hvilket budskap? Hvordan er ordvalg, stoffutvalg og oppbyggingen av tekstene? Hvilke retoriske appellformer dominerer – logos, etos eller patos?

Gjennom tekster og oppgaver kan du her få innblikk i hvordan retorikken ble brukt under krigen.

OPPGAVER TIL TALER
1. Gi en retorisk analyse av tekst A1 og A2 og svar på disse spørsmålene:
a. Hvordan forsvarer Quisling sitt statskupp?
b. Hvordan forsøker han å overtale nordmennene til å oppgi sin motstand mot de tyske okkupantene?
c. Hvordan forsvarer kong Haakon at han har forlatt landet?
d. På hvilke måter oppmuntrer han nordmennene til å gjøre motstand mot okkupantene og deres medløpere?

2. Gi en retorisk analyse av tekst A3 og svar på disse spørsmålene:
a. Hva gjør kronprins Olav for å bygge opp tilhørernes nasjonalfølelse?
b. Hvordan bruker han støtten fra USA for å styrke motstandsviljen?
3. Sammenlign de tre tekstene og forklar hvorfor kongen og kronprinsen framstod med større troverdighet (etos) for de fleste nordmenn enn det Quisling gjorde.

4. Kongen og kronprinsen fikk under krigen status som sterke nasjonale symboler. Hvordan kan deres taler ha bidratt til denne statusen? Bruk også diktet "Til Kongen" av Arnulf Øverland til å forklare denne statusen.

OPPGAVER TIL KRIGSRAPPORTER
1. Gi en retorisk analyse av minst en krigsrapport fra alliert side og en fra nazistisk side og vurder ut fra situasjonen de ble skrevet i: Hvilken av dem har størst troverdighet? Hvorfor?

2. En vanlig strategi i den tyske propagandaen var å fremstille tyske angrep på andre land som forsvar av landet som ble angrepet. Det gjaldt angrepet på Polen i 1939 og Norge i 1940. Det samme gjaldt angrepet på Jugoslavia i 1941. Hvilke retoriske virkemidler blir brukt for å begrunne dette i tekst C1?

3. Slaget om Stalingrad fra juli 1942 til februar 1943 var et av de mest betydelige slagene under krigen. Da Tyskland måtte gi opp forsøket på å ta byen, ble det klart at Tyskland sannsynligvis kom til å tape krigen. Måten slaget ble framstilt på, ble derfor en viktig del av propagandakrigen mellom partene.
a. Analyser tekst C2 og forklar hvordan nazistene vurderte utsiktene til seier få dager etter at slaget hadde startet.
b. Analyser tekst B1 og vis hvordan optimismen hos de allierte var tydelig noen måneder etter at tyskeren hadde tapt slaget.

4. D-dagen da allierte styrker invaderte Normandie 6. juni 1944, betød krigens endelige vendepunkt.
a. Analyser tekstene B2 og B3 og vis hvordan de allierte vurderte utviklingen av krigens gang etter D-dagen.
b. Analyser tekstene C3 og C4 forklar nasjonalsosialistenes vurdering av utviklingen.
c. Sammenlign de forskjellige vurderingene og drøft hvordan retorikken som ble brukt kunne påvirke kampviljen hos hver av partene.

5. Tekstene B4 og C5 handler begge om krigens sluttfase. Forklar de retoriske virkemidlene som brukes i dem ut fra situasjonen tekstene ble til i.