I mange skarpe konflikter dannes det ofte negative bilder av motparten, det blir lett «vi» mot «dem». Bildet av egen side blir gjerne tilsvarende positivt, verken fiendebildet eller selvbildet gir rom for nyanser. Oppfatningen av både en selv og motparten blir entydig negativt eller positivt, og det gis ikke plass for tvil og mellomposisjoner.
Slik var det også under okkupasjonstiden i Norge. De «gode jøssingene» stod steilt imot de «onde quislingene», mens motparten kalte folk som gjorde motstand for "terrorister". I tekstene og oppgavene her kan du undersøke hvordan disse fiendebildene og selvbildene så ut.
OPPGAVER TIL JØSSINGTEKSTER
- Les to eller flere av tekstene A1-5 og beskriv det fiendebildet motstandsfolk tegnet av okkupantene og deres medhjelpere.
- Beskriv det idealbildet som tegnes av motstandsbevegelsen i tekst A 6-7.
- I tekst A 1-4 koples fysiske svakheter og mangler til lav intelligens og manglende åndelige kvaliteter. Drøft denne måten å vurdere fienden på.
- I tekst A 5 omtales kvinner som var sammen med fienden som "den mest skitne flekk på Norges navn". Hva kan det komme av at disse kvinnene ble vurdert som de verste av alle "svikere"?
- Den skarpeste kritikken blir i tekst A 1-5 rettet mot de norske nasjonalsosialistene, og ikke mot de tyske okkupantene. Hvorfor tror du det var slik?
OPPGAVER TIL NASJONALSOSIALISTISKE TEKSTER
- Les tekst B 1 og tolk disse plakatene fra tekst 2: FRONT MOT BOLSJEVISMEN, TENK DIG OM!, Hjelpen fra England og Er det slik du vil ha det? Beskriv deretter det bildet nazistene hadde av fienden.
- Les teksten B 3 og 4, og plakatene Med nordmenn for NORGE, KJEMP for alt hvad du har kjært!, HEIM -ÆTT-FEDRELAND og STIKLESTAD i tekst A 2. Beskriv på dette grunnlaget det bildet de norske nasjonalsosialistene ville skape av seg selv.
- I teksten A 3 heter det om den avdøde at det "Bak hans kanskje tilsynelatende barske ytre banket et varmt og følsomt hjerte." Av motstandsbevegelsen ble han betraktet som en av de verste torturistene i nazistenes tjeneste, og derfor ble han tatt av dage. Vis hvordan kristendommen i teksten brukes for å renvaske hans minne.
- Forklar hvordan Quisling i ord og bilder hylles som den store Føreren i tekst B 4. Sammenlign denne hyllesten med det bildet som tegnes av ham i tekst A 1.
- Hvilke egenskaper framstilles som de typiske for nordmenn i tekst B 5? Denne beskrivelsen er langt mer positiv enn det fiendebildet tyskerne ellers opererte med. Hva kan forklaringen være på denne forskjellen? (Se oppgave 1 med tekster for å sammenligne.)