HOLDINGER TIL HIRDEN
Under okkupasjone fikk Hirden, den militære organisasjonen til Nasjonal Samling, et oppsving. Høsten 1940 oppstod det fysiske konfrontasjoner mellom ungdommer fra Hirden og elever som var motstandere av det nye regimet, bl.a. på OHG (Se "Slåsskamp på Handelsgym", Hirdoverfallet og Politiets rolle i nazistaten). Tekstene 1 «Så prater vi litt om Hirden» og 2 «SIMPELT HIRD-OVERFALL ved Oslo Handels­gymnasium» viser hvordan Hirden ble vurdert i motstandsbevegelsen.

• Hvilket fiendebilde tegnes av Hirden i tekstene?
• Hvilke retoriske virkemidler brukes for å uttrykke denne holdningen?
• I hvilken grad tror du tekstene «kunne bidra litt til den kamp som hele folket fører for frihet og sjølstende», som var målsettingen til avisa Frihet?

3

DAGENS ORD

Teksten er siste strofe i diktet "Løfte" av Rudolf Nilsen fra 1925. Han tilhørte den radikale delen av arbeiderbevegelsen som i 1920-åra manet til klassekamp og revolusjon. I strofen foran den som er gjengitt i Dagens ord, henvender han seg til "Vi som avlet unger/for å se dem dø,/dø i krig og hunger,/for ære eller brød-".

• Tolk diktstrofen ut fra den situasjonen motstandsbevegelsen stod i høsten 1940

4

IDRETTSSTREIK

22.november 1940 oppfordret ledelsen av idrettsbevegelsen til boikott av arrangementer som de nazistiske myndighetene stod bak. Minister Stang avsatte lederne Rolf Hofmo og Olaf Helseth, og reaksjonen ble en effektiv idrettsstreik som startet med boikott av et stevne i Tønsberg 24.11.1940 der bryteren Arthur Nord skulle delta. Han var tidligere OL-deltager for Norge, men ble også oppnevnt som ansvarlig for bryting i det nye nazikontrollerte Norges Idrettsforbund.

• Hvorfor er teksten om idrettsstreiken formet som en dødsannonse med minneord?
• Hvilken effekt mener du dette sjangevalget har?

5

SMÅNOTISER

• Hva oppnår avisa med å bruke humor som virkemiddel i motstandskampen?