Visa ble skrevet av Finn Bø til sommerspillet «Halmstrået» som hadde premiere på Centralteatret 23. juni 1940. I begynnelsen kunne viser som "Solveigs sang" synges uhindret, men i midten av august ble stykket sensurert av tyske myndigheter. Etter andre sensur ble linjene «Ja, vi venter, å nei, å nei, å nei som vi venter, kanskje vil der gå både vinter og vår» erstattet av Bø med «Nå har dem tatt fra mig poenget, / jeg får ikke så godt poeng på lenge, / kanskje vil det gå både vinter og vår!». Slik fikk revyteatrene gitt et stikk til de tyske okkupantene allikevel.

Tekst:

«Vi har tyskere over alt nå hvor en snur seg hen

ach ja, der no’ i das,

men kan dem ikke se til å karre seg hjem igjen

så en stakkars kan få plass.

Vi går og skuler til dem, men de bare ler

sier: Bitte, bitte sehr

soll nicht so lange werden, before vi en drar,

og da skal alt bli nesten som det var.

Og herregud som vi venter,

å nei, å nei, å nei, som vi venter,

men kanskje må det gå både vinter - og vår!

(Nei, si’ke det)

De fyller opp gaten

de spiser opp den gode maten:

og kanskje skal dem spise i vinter og år.

Å erre blitt av fisken, det er jo ikke stort det vi får

det er tomt på slaktedisken, jeg undres når vi får den vesle kjøttrasjonen vår.

Og vi venter,

og nei, og nei, og nei som vi venter,

men kanskje vil dem ta både biff og fenalår,

både biff og fenalår.»