Med opprettelsen av Statens teaterdirektorat i 1941 ble all sceneframførende kultur underlagt sensur. Dette betød at NS-myndighetene hadde oversikt over alt som ble fremført offentlig på norske scener, og kunne kontrollere om tekstene var i tråd med nyordningen. Alt som ikke var i overensstemmelse med nyordningen eller utfordret statsstyret, ble strøket.Før opprettelsen av Statens teaterdirektorat var det enklere å fremføre politiske viser mot statsstyret. Det er visa «Solveigs sang» et bevis på. Visa «Det vi venter på» ble godkjent av sensuren i 1944, men her fikk revyforfatteren likevel frem et motstandsbudskap mellom linjene. «Herr Silke» kom etter krigen, og viser Oslo-revyens syn på landssvikoppgjøret.

Fra "Solveigs Sang" (1940)