«Herr Silke» ble skrevet av Sverre Bævre og framført av Leif Juster i revyen «Det går over» i 1946. Visa ble skrevet som en krass kommentar mot de som ønsket en «silkefront» i landssvikoppgjøret. Dette var de som ønsket et mildere landssvikoppgjør der kun de verste forbryterne og de som hadde ansvar for ugjerninger under krigen, skulle straffes.

Tekst:

Kjære venner – må jeg ha den ære

å få presentere meg i kveld.

Jeg er medlem av den populære

fronten – altså silkefronten selv.

Jeg, herr Silke, er stadig på farten knitrende,

mild og elskverdig kvitrende

i kampen for de bak gitrene.

Profitøren – hirden og marionettene

som stolte på bajonettene

våkner nu av sin silkesorg

og setter sin lit til silkeborg,

Merci – herr Silke flyr.

Frihetstimen gryr.

Ah, de var ganz kaputte, av angst, men det er forbi

for nå er herr Silke ute for å skaffe nazistene fri.

Jeg, herr Silke, er velsett i vestkanthjemmene,

syns De det er forstemmende,

men virker jeg da så skremmende?

I vår front der kjempet jo mangen pengemann

som holder sterkt på Engeland

selv om han kanskje tjente mer

før på Herr Riksminister Speer,

i dag er han lojal –

o la la – og sosial.

Nå gir vi gjerne penger hvis saken er ideell

herr og fru Silke trenger kanskje beskyttelse selv.

Og jeg spinner stadig nye tråder,

fine tråder i vårt tåkenett.

Om den radikale presse fråder,

vokser stadig vekk min menighet.

For jeg arbeider planmessig med tålmodighet

og med en viss koldblodighet

opptrer jeg nu på podiet,

kamuflert i juristenes briljante forsvarsverk

eller i geistlig messeserk

i kampen for renomeene,

et leve for protegeene,

stem i min elegi – rettsinn – à tout prix.

Slik blir da silken spunnet med glatthet og kurtoisi

til seiren en dag er vunnet og alle som sviktet går fri.