Allerede før okkupasjonen hadde Norsk Hydro samarbeidet aktivt med tyskerne. Det tyske selskapet IG Farben eide blant annet 25% av Hydros aksjer. Etter maktskiftet den 25. september 1940 støttet Norsk Hydro partiet NS med 25 000 kroner. Slik viste firmaet tidlig at det var villig til å tilpasse seg det nye regimet. Med den tyske okkupasjonen åpnet det seg store muligheter for Hydro til å i større grad komme seg inn på lettmetallfeltet. Samarbeid med tyske bedrifter og tilgang til tysk fagkunnskap gjorde dette mulig.
Under okkupasjonen leverte Norsk Hydro aluminium til blant annet tysk flyproduksjon og tungtvann til utviklingen av en tysk atombombe. Okkupasjonen ble en mulighet for Hydro til utvidet produksjon og økte inntekter. Men samarbeidet førte også til at deres fabrikker ble mål for allierte bombefly og sabotasjeaksjoner.
Etter okkupasjonen ble samarbeidslinja med tyskerne i stor grad bortforklart av ledelsen i Norske Hydro. Ledelsen argumenterte med at lettmetallsatsingen ikke hadde noe med krigen å gjøre, og at Hydro ikke hadde noe valg, men ble tvunget av tyskerne. Dette knyttes til Hydro sitt samarbeid med tyske IG Farben allerede før okkupasjonen.
Nyere forskning viser derimot at Hydro ikke bare unnlot å avvise et videre samarbeid med tyskerne etter okkupasjonen, men tvert imot tok initiativ til å utvide det. Norsk Hydro og tyskerne hadde sammenfallende interesserer i lettmetallutvinningen, og samarbeidet gav Hydro store inntekster. Selskapet visste også at lettmetallet skulle brukes i tysk flyproduksjon.
Norsk Hydro ble satt under etterforskning etter krigen. I 1950 ble det uttalt at det ikke var noe grunnlag å reise sak mot Norsk Hydro for deres samarbeid, eller stille ledelsen i Hydro til ansvar for landssvik. Men alle de tyske aksjene ble beslaglagt av Direktoratet for fiendtlig eiendom. Staten fikk slik en eierpost i Norsk Hydro med over halvparten av aksjene etter krigen.
Grunnen til at det ikke ble reist noen landssviksak, har trolig sammenheng med at Norsk Hydro var Norges største og viktigste industriforetak og var av særlig interesse for myndighetenes gjenreisningsplaner for Norge etter okkupasjonen.
