Siktedes forhold før okkupasjonen:
(…)
Under valgkampen i 1936 ble (…) min interesse for politikk vakt. Jeg gikk da på alle politiske møter og fulgte med stor interesse med i det som foregikk. (…) Jeg fikk da på tidlig tidspunkt interesse for de nasjonasosialistiske(sic) strømningene innen norsk politikk. Dette førte igjen til at jeg allerede våren 1936 meldte meg inn i Fedrelandslagets Ungdomsfylking i Grimstad. (…) Jeg var da fullt enig med den politikken som ville samle alle borgerlige partier for å hindre et marxistisk flertall i Stortinget.
Etter at valgkampen var over døde interessen for Fedrelandslaget ut blant folk i Grimstad så ungdomsfylkingen ble oppløst av seg selv. Jeg bevarte imidlertid min interesse for den nasjonalsosialistiske politikken og meldte meg i februar 1937 inn i N.S.U.F. i Grimstad. (…) Grunnen til at jeg meldte meg inn i N.S.U.F. var, at Nasjonal samling var den eneste politiske kamporganisasjon i Norge som gikk aktivt inn i kampen mot bolsjevismen, - og likeledes fordi partiet i sitt program gikk inn for et effektivt forsvar, - og fordi Quisling i sine taler forlangte at Norge skulle drive en ren nøytralitets politikk. (…)
Under hele min videre skolegang i middelskolen, gymnasiet og senere også i Handelsgymnasiet forfektet jeg imidlertid stadig mitt nasjonalsosialistiske standpunkt i stiloppgaver, diskusjoner og foredrag. (Foredragene var obligatoriske oppgaver som elevene fikk på skolen)
Siktedes forhold under okkupasjonen:
(…) Ved krigsutbruddet i 1939 hadde jeg sterke tyske sympatier, men da jeg fikk høre om dette angrepet på Norge tok jeg straks avstand fra Tyskland. (…)
Så lenge kampene pågikk i Norge var jeg av innstilling mot angriperne. Men etter at de norske styrkene hadde kapitulert den 7. juni 1940, - anså jeg at krigen var slutt for Norges vedk. Da så Frankrike også i juni måned 1940 hadde strukket våpen, trodde jeg at en total tysk seir bare var spørsmål om tid. Jeg mente derfor, at det eneste Norge hadde å gjøre var å stole på tyskernes ord om, at vi skulle får vår frihet tilbake og ad samarbeidets veg i størst mulig utstrekning forsøke å lette okkupasjonstiden. (…)
Siktedes Fronttjeneste 1. gang.
Da (…) Quisling i januar 1941 sendte ut sitt opprop om at nordmenn måtte melde seg til fronttjeneste i regiment ‘’Nordland’’ reiste jeg inn til Oslo og meldte meg til tjeneste to dager etter at oppropet var kunngjort. – Jeg tror det var omkr. 17. januar 1941. På et tysk SS-kontor i Oslo skrev jeg så under på at jeg skulle tjenestegjøre i et år. Det var ikke sagt noe om hvilken fiende vi skulle settes inn mot, men betingelsen var at det skulle være et rent norsk regiment, med norske officerer og norsk kommando og norske uniformer.
En av de første dagen av februar 1941 reiste jeg så sammen med ca. 200 andre nordmenn til Graz i Østerrike. Grunnen til at jeg meldte meg til denne tjenesten var for å ofre livet for Norges frihet. Jeg gikk nemlig ut fra, at Tyskland ville vinne krigen og Tyskland hadde forlangt at Norge skulle stille et visst antall nordmenn som skulle sendes til fronten for å falle. Quisling sa til oss i en tale før vi reiste, at uten dette blodoffer var ikke Tyskland villig til å gi Norge friheten tilbake. Tyskland var jo på den tiden på toppen av sin makt og tilsynelatende var/ikke avhengig av noen hundre nordmenn for å kunne vinne krigen.
I Graz ble de andre nordmennene og jeg iført tyske SS-uniformer og kom under kommando av utelukkende tyske officerer. Vi avla også en vanlig soldat- eller faneed, men avla ikke noen ed til det tyske rike eller Hitler. (…)
I juni 1941 ble vi så sendt til Polen, hvor vi ble forlagt i en skog i nærheten av Lublin til til(sic) i begynnelsen av juli, da vår divisjon ble satt inn i angrepet på Russland. Jeg gjorde så aktiv frontinsats(sic) til juli 1942 på Urainafronten(sic). Jeg var hele tiden ved stormartilleriet. Under framrykningen i Ukraina hverken så jeg eller hørte om grusomheter fra SS-soldatenes side mot krigsfangene eller sivilbefolkningen.
I begynnelsen av juli 1942 ble jeg etter søknad dimitert (sic) og reiste heim til Norge. (…)
Siktedes tjenestegjøring i Statspolitiet – 1. periode.
(…)
Jeg skrev (…) i august 1942 et lite stykke i ‘’Grimstad Adressetidene’’ kalt ‘’Et Varsko’’. Det var ment som en advarsel til folk som snakket ondt om mine fallene (sic) kamerater fra fronten. Jeg mente at dette var en ærlig måte å advare folk på, da jeg var av den oppfatning, at mine kamerater og jeg selv hadde sloss for Norges frihet og selvstendighet, - idet tyskerne hadde krevd dette offeret av Norge. Det var ikke ment som noe propaganda hverken for NS. eller tyskerne. (Se dok. 10. V.S.) Jeg har ikke skrevet annet enn dette stykke i noen av avisene.
Så vidt jeg husker – engang i november 1942 fikk jeg etter søknad ansettelse i Statspolitiet avdeling 6 A 1 Oslo, som konstabel. Jeg var da ikke klar over at Statspolitiet var et politisk politi. Jeg søkte meg nærmest inn fordi jeg ikke hadde noe ta meg til, og tenkte at politiarbeidet kunne være interessant. (…)
Jeg har ikke vært med på å arresstere(sic) jøder eller norske patrioter. Jeg har heller ikke vært med på husundersøkelser eller beslag. Ved et par anledninger har jeg sittet vakt i huser tilhørende folk som var ettersøkt av Statspolitiet. Dette var i 1942 eller 1943 og jeg husker ikke hvor det var. Jeg har heller ikke noen gang samarbeidet med det tyske sikkerhetspoliti. Jeg har ikke selv anmeldt eller angitt noen norske borger til Statspolitiet eller gestapo. Jeg har heller ikke lagt hånd på noen eller vært vitne til noen som helst form for tortur.
Siktedes fronttjeneste, - 2. gang.
I midten av mars 1943 meldte jeg meg til fronttjeneste i det 2. norske politikompani. Jeg hadde allerede avlagt min soldated tidligere, så jeg avla ikke ed denne gangen heller hverken til Hitler, Quisling eller det tyske rike. Grunnen til at jeg meldte meg denne gangen var at, tilgangen på frivillige var så liten. Dessuten framholdt Jonas Lie for oss at skulle Norge beholde sin posisjon etter krigen, måtte det reise frivillige til fronten. (…) Fra omkring oktober 1943 gjorde jeg aktiv fronttjeneste ved Sallafronten i Finland. Jeg tjenestegjorde da ved en skijegeravdeling. (…) I mars 1944 ble jeg tildelt jernkorset av 2. klasse for utvist tapperhet. Jeg hadde ikke gjort noen spesiell innsats for å få denne utmerkelsen, men jeg hadde vel vært så lenge ved fronten, at de syntes at de måtte gi meg noe. Fronten var på den tiden jeg lå der helt i ro, så jeg var ikke med i noen større brefninger (sic) eller nærkamper. Og jeg vet ikke om jeg har vært årsak til, at noen russere har falt. I april 1944 ble kompaniet avløst og den 15. mai 1944 kom jeg tilbake til Norge. (…)
Fronttjenesten:
Jeg erkjenner meg ikke skyldig til straff for min fronttjeneste på tysk side mot Norges allierte. Jeg erkjenner nemlig ikke, at Kongen og regjeringen hadde rett til å fortsette å regjere Norge fra utlandet og på landets vegne fortsette krigen mot Tyskland, da Norge etter 7. juni 1940 faktisk var okkupert og juridisk underlagt den internasjonale folkerett eller de internasjonale okkupasjonslover. I følge disse lover hadde heller ikke Kongen og regjeringen rett til å slutte allianse med andre makter i Norges navn.
Det var utelukkende av idealistiske grunner at jeg meldte meg til fronttjeneste, og at jeg har aldri hatt noen økonomisk fordel av dette.
(…)
Kilde: Riksarkivet