Den viktigste anklagen som ble reist mot Høst i rettssaken mot ham, var påstanden om at han hadde vært medlem av partiet Nasjonal Samling under okkupasjonen. Et slikt medlemskap etter 9. april 1940 ble betraktet som «bistand til fienden», og ble rammet av straffelovens § 86 om landssvik. Høst benektet selv at han noen gang hadde vært medlem av NS. I retten hevdet han at «Jeg har i mitt offentlige virke ansett meg som en fallskjermsoldat sluppet ned bak motstandernes linjer. Ingen sådan soldat løper rundt i uniform – han kamuflerer seg. Det innrømmer jeg også å ha gjort ved nødvendige tilfeller.» Han mente altså at alt han hadde gjort som kunne tolkes som en støtte til Quisling og NS, var «kamuflasje» for å dekke over hans egentlige hensikt, nemlig å motarbeide okkupantene og deres norske medløpere: «Jeg hadde trodd at jeg etter min fortløpende sabotasje og mitt plettfrie liv ville ha vært gjenstand for den påskjønnelse som jeg fortjente når friheten kom. Jeg hadde jo i høyeste grad med livet som innsats arbeidet for å avverge NS og tyskernes dumheter.»

Retten trodde ikke på denne forklaringen; Høst ble funnet skyldig i landssvik. Deler av rettens begrunnelse er gjengitt nedenfor, der Høst blir omtalt som den tiltalte – «Tilt.»:

Tilt. benekter bestemt at han noensinne har vært medlem av Nasjonal Samling. Tilt. erkjenner at han til å begynne med gikk sterkt inn for Quisling etter at denne i begynnelsen av 1930-årene hadde startet sin selvstendige politiske aktivitet. Tilt. var med i Nordisk Folkereisning, men da Nasjonal Samling formelt ble stiftet våren 1933 unnlot tilt. å melde seg inn i dette parti. Han støttet dog fortsatt opp om Quisling, men forholdet mellom dem ble ifølge tilt. etterhvert kjølig (…).
Tilt. er i Nasjonal Samlings kartotek ført opp som medlem av partiet fra 1933, og uten at det er antegnet noe om senere utmeldelse. Det er forefunnet i Stavanger et kartotekkort lydende på tilt. som angir han som medlem nr. 22281 av NS og som tilsluttet Egenes lag i Stavanger. Det erkjennes av tilt. at han under okkupasjonen mange ganger har båret NS Kamporganisasjons-merke, men dette har angivelig vært som kamuflasje. Fra okkupasjonstiden foreligger det fra tilt. diverse dokumenter hvori han betegner seg på forskjellige måter som tilhørende NS (…).
I rapport av 25/1-1944 fra statspolitibetjent Klaus Sæland hvor forklaring er gitt av tilt. opplyses det under personalia at tilt. har vært «medlem av Vidkun Quislings råd siden 1930» og «medlem av NS fra 17.mai 1933.» Tilt. har i retten erkjent at disse opplysninger må være gitt av ham, men at også dette har vært ment som kamuflasje. Etter påtalemyndighetens mening foreligger det i saken også mange andre ting som tydelig peker i retning av at tilt. må ha vært medlem av NS også i okkupasjonstiden, således er det på det rene at tilt. den 9. april 1940 kl. 21.20. har telefonert flg. telegram til «Statsminister» Quisling. «Landets lykke og Deres. Heil og Sæl. Harry Høst.» Tilt. erkjenner å ha sendt dette telegram, men hevder at han totalt hadde misforstått situasjonen samme dag. (…)
Som indisiebevis for tilt.´s medlemsskap er av aktor videre henvist til at (…) det må ansees helt utenkelig at tilt. kunne oppnå nedennevnte stillinger i Stavanger kommune og Aker kommune, uten medlemsskap i NS. [Rådmann og ordfører i Stavanger 1941-1943 og sosialsjef og finansrådmann i Aker i 1944-1945]
Retten anser det bevist at tilt. frivillig har opprettholdt medlemsskap i Nasjonal Samling og i Kamporganisasjonen etter 8/4-1940 og at har stått i disse organisasjoner til frigjøringen. Det ansees som godtgjort at tilt. meldt seg inn i partiet allerede ved dets stiftelse våren 1933. (…) Tilt. har selv forklart at han også den gang anså krigen mellom Tyskland og Norge igang så lenge landet var okkupert. Det ansees som godtgjort at han også var klar over samarbeidet mellom tyskerne og NS og at han ved å fortsette som medlem av NS og Kamporganisasjonen støttet partiet og derved rettsstridig ytet fienden bistand i rdå (sic) og dåd.

Kilde: Landssviksaken mot Harry Høst i Stavanger Byarkiv