Utdrag fra Osvald. Storsabotøren Asbjørn Sunde (2015).
I de okkuperte landene gikk hundretusenvis i kamp for å forsvare sine land og verdier. Sunde skrev i Menn i mørket: «En sloss ikke for å drepe og sende jernbanevogner til værs. En sloss for å redde noe en var glad i, og utrydde noe en hatet. En sloss for å få litt fred med seg selv.»
Var det derfor rundt 200 unge menn og kvinner gikk inn i Asbjørn Sundes hær, i en kamp så nådeløs at 35 av dem mistet livet? Sunde romantiserte aldri krigen, men historien viser at mange hadde viljen til å ofre livet for en større sak.
Mange nordmenn oppfattet Milorgs passivitet de første krigsårene som uforståelige uttrykk for unnfallenhet. Noen opplevde dette som svik mot idealene de var oppdratt til. Da muligheten meldte seg for aktiv innsats i Sundes organisasjon, grep mange sjansen. Overgangen fra legal til illegal virksomhet skjedde bokstavelig talt over natta. Var du først blitt illegal, var det ingen vei tilbake. (…)
Asbjørn Sunde vil bli husket som den dyktige sabotasjelederen han var. Fram til sommeren 1944 iverksatte han en lang rekke aksjoner mot jernbanen, fabrikker, arkiver, banker og bruer. Han var med på likvidasjon av angivere og fikk fanger ut av fengslene, flere ganger på oppdrag fra Milorg.
Likevel er det kanskje ikke den militære innsatsen som veier tyngst når vi skal vurdere Asbjørn Sundes betydning i et historisk perspektiv. Flere land, også vårt naboland Danmark, fikk sterkere og dristigere sabotasjebevegelser enn Norge. Sundes historiske rolle var som katalysator for en mer aktiv innsats, særlig mellom 1941 og 1944 da det var forbud mot sabotasje i Milorg og regjeringen i London oppfordret folk til å holde seg i ro.
Kåre Gramer sa det slik:
Jeg hadde et bein i begge leire og avsluttet i Milorg og i de norske polititroppene i Sverige. Fra juni til desember 1944 lå jeg på skauen, selve symbolet på motstandskampen. Vi var veldig utålmodige og frustrerte over at det ikke skjedde noe. Vi hadde flust med våpen og sprengningsutstyr, men ikke noe av det ble brukt. Vi ble dyrket som helter, mens Osvald-organisasjonens innsats ble forbigått i taushet. Det var en luksuskrig vi drev med i Milorg. Hvis ikke «Osvald» hadde eksistert, hadde det vært en meget mager motstand i Norge.
Kilde:
Conradi, M & Skjeseth, A. (2015). Osvald. Storsabotøren Asbjørn Sunde. Spartacus forlag. ss. 316-317.