Etterretningsarbeid, eller spionasje, er ekstremt viktig i en krigssituasjon. Jo mer informasjon man samler, desto større sjanse er det for  effektivt å kunne motarbeide fienden. Informasjon blir makt.

Under okkupasjonen av Norge ble det dannet flere etterretningsorganisasjoner. Den største av disse var den landsomfattende organisasjonen XU, som rekrutterte flere av sine sentrale medlemmer fra studentmiljøet ved Universitetet i Oslo. XU og minst 12 andre spiongrupper ble organisert av norske eksilmyndigheter og den norske motstandsbevegelsen, i samarbeid med britisk etterretning. Etterretningsorganisasjonenes hovedoppgave var å samle så mye nyttig informasjon om tyskerne som mulig.

Eksempler på slik informasjon var: Overvåkning og kartlegging av militære anlegg og forsyningslagre, tyske troppeforflytninger, sjøtrafikk, vaktlister, advarsler om planlagte arrestasjoner og andre aksjoner fra nazistene, opplysninger om personlige svakheter hos viktige maktfigurer i nazieliten, osv. Alle de vellykkede sabotasjeaksjonene mot nazistene hadde vært umulig å gjennomføre uten nødvendig etterretning i forkant.

Ca. tusen nordmenn ble pågrepet for spionasje under okkupasjonen, og rundt 300 etterretningsagenter ble drept som følge av sitt etterretningsarbeid. Historikere anslår at mellom 5000 -10 000 menn og kvinner var involvert i spionasje mot nazistene.