Hjemmefrontens leder Paal Berg hadde før krigen vært leder av Høyesterett. Etter frigjøringen ble han gjeninnsatt i sitt gamle embete. I sin tale ved åpningen av Høyesterett den 14. mai 1945 uttalte han bl.a. dette:
«Vi er igjen et rettssamfunn av frie borgere med våre grunnlovshjemlede menneskeretter og borgerretter. Vi har atter her i landet retten til å ytre oss fritt i tale og skrift. Atter gjelder Grunnlovens forbud mot tortur, mot vilkårlig fengsling og mot å straffe noen uten lov og dom.»

Sett i ettertid, vil mange mene at landsvikoppgjøret i Norge på mange måter skjedde på en rettferdig måte. Men det hadde også sine problematiske sider, som vi skal se nærmere på her.

Oppgaver

1. Tekst 1 gir en generell framstilling av landssvikoppgjøret.
   a. Forfatteren peker på en rekke problematiske sider ved rettsoppgjøret. Hvilke?
   b. Likevel skriver han i avslutningen: "Slike forsøk på å gjennomføre en revolusjon mot det demokratiske systemet (såkalt ulovlig omstyrtning av statsforfatningen) var godt dekket i den norske straffeloven." Vurder begrunnelsen for denne påstanden.
   
   
2. Tekst 2 forteller om hvordan nazister og deres medhjelpere kunne bli behandlet i norske fengsler i de første åra etter krigen.
   a. Vurdere troverdigheten av kilden.
   b. På hvilke måter kan denne fangebehandlingen beskrives som umenneskelig?
   c. Hvorfor tror du fangene kan ha blitt behandlet slik?
   d. Hvorfor tror du de ansvarlige for behandlingen fikk så lave straffer?
   
   
3. Les tekst 3 og se filmen som hører til.
   a. Drøft om den behandlingen "tyskertøsene" fikk etter krigen var rettferdig.
   b. Hva mener du kan forklare den behandlingen de fikk?
   
   
4. Etter krigen gikk debatten friskt mellom "isfronten" og "silkefronten" om hvor harde straffer landssvikerne skulle få. Se og hør revyvisa "Herr Silke" i tekst 4.
   a. Hva gikk kritikken av "silkefronten" ut på?
   b. Hvem og hvilke samfunnsklasser påstås det ville tjene på om "silkefronten" vant fram med sine argumenter?
   
   
5. Hvis du har løst oppgave 5 under FØR RETTSOPPGJØRET, vurder i hvilken grad de norske myndighetene etter krigen levde opp til de ambisjonene for landsvikoppgjøret som Hjemmefronten hadde uttrykt under krigen.