Sonja Wigert (1913 – 1980)

Wigert var en norsk-svensk skuespiller, folkekjær kjendis på 1930-og 40-tallet. Hun ble rekruttert til spionasje av svensk etterretning i 1942. Ved å bruke sitt skuespillertalent, sosiale nettverk, sin språkkyndighet og sjarm, skaffet hun nyttig informasjon fra både rikskommisær Terboven og Gestapo-sjefen Heinrich Fehlis. Hun imponerte Terboven såpass at han rekrutterte henne til å drive tysk spionasje i Sverige. Med dette fikk hun et risikabelt, men perfekt skjul for å fortsette sin spionasje for den svenske etterretningen. Hun fikk frigjort sin far som satt i krigsfangeleiren Grini, sikret utreisetillatelse for sin bror Knut Wigert som var motstandsmann (og tidligere OHG-elev), og brakt familien i sikkerhet i Sverige. Den viktigste informasjonen hun fremskaffet, ledet til at svensk etterretning avslørte identiteten til Gestapos toppleder i Sverige.

Etter krigen ble Sonja Wigert mistenkeliggjort og gradvis utfryst av det gode samfunn. Hun fikk sjeldnere tilbud om filmroller, gamle venner unngikk henne, og folk vendte henne ryggen i de stadig sjeldnere selskap hun ble invitert til. Dette til tross for at Aftenpostens førstesideoppslag 15. september 1945 dokumenterte hennes motstandsarbeid.

I åra som fulgte, ble Wigert gradvis mer isolert både sosialt og profesjonelt. Sitt siste tiår tilbrakte hun i Spania, hvor hun også døde, alkoholisert og ensom, i 1980. Omfanget av hennes motstandsarbeid under krigen ble ikke allment kjent i Norge før på 2000-tallet, især gjennom filmatiseringen av hennes motstandsarbeid i filmen Spionen fra 2019.