Gjennom hele okkupasjonen hadde Josef Terboven et anstrengt forhold til Vidkun Quisling. Terboven var utpekt av Hitler til å styre Norge, og Terboven mente at Quisling var en udugelig leder. Samtidig var det nettopp Hitler som ønsket å gi Quisling en sentral plass i det nazistiske Norge, så de to mennene var både bitre rivaler og sentrale i nazismens prosjekt. I Nazi-Tyskland var det ikke uvanlig at Adolf Hitler lot rivaler kjempe om det samme ansvarsområdet, men det er ikke tvil om at det var Josef Terboven som forble den som hadde den reelle makten gjennom hele okkupasjonen – til Quislings fortvilelse. I offentlige sammenhenger måtte både Terboven og Quisling gi inntrykk av gjensidig respekt og anerkjennelse, men privat la ingen av dem skjul på hvordan de mislikte hverandre.
