Et fungerende demokrati krever både engasjement og aktiv deltagelse. En av de farligste truslene mot demokratiet er fraværet av dette – nemlig likegyldighet og passivitet.

Likegyldighet er det motsatte av engasjement, og betyr at man ikke bryr seg nevneverdig om hva som skjer i nabolaget, i samfunnet, i politikken, eller i verden. Likegyldighet gjør det vanskelig – og etter hvert umulig – å være en god medborger i et demokratisk samfunn, fordi medborgerskap krever en minste grad av engasjement for hva som skjer rundt deg. Likegyldighet fører til passivitet.

Passivitet innebærer at man avstår fra handling og ikke deltar i demokratiet. Det betyr at man ikke bruker sine demokratiske rettigheter eller følger opp sine plikter, selv om man burde gjøre det.

Et kjent eksempel på passivitet er å avstå fra å stemme i et politisk valg. Hvis mange nok borgere lar være å bruke stemmeretten, kan dette føre til at en liten, ikke-representativ del av befolkningen får politisk makt, og drar samfunnet i en retning som er udemokratisk og farlig.

Andre eksempler på passivitet er å ikke protestere når noe uakseptabelt skjer, å ikke si ifra når man er sterkt uenig, eller ikke å bidra med hjelp når du har muligheten til det. Å protestere er en demokratisk rettighet, å si noe høyt som andre ikke vil høre er å bruke ytringsfrihet, å hjelpe et medmenneske er medborgerskap i praksis.

Det er flere grunner til at likegyldighet, og dermed passivitet, blir utbredt i demokratier i vår tid:

1. Letthet: Det innebærer mindre personlig risiko, og det er lettere å holde seg unna politikk, uenigheter og ubehageligheter, enn det motsatte.
2. Luksus: Hvis man har det man trenger i livet og samfunnet fungerer ok, er det lett å begrense demokratisk deltagelse til å stemme ved valgene, eller ikke engang gjøre det.    
3. Mistillit: Hvis man føler at ting ikke endrer seg uansett hva man stemmer politisk, og at medbestemmelse ikke gjelder deg, er det lett å miste tillit til myndighetene. Over tid kan dette føre til likegyldighet.
4. Informasjonsoverbelastning: Våre medievaner karakteriseres i dag av overstimuli, avhengighet og informasjonsfråtseri. Daglig støy og overbelastning fra enorme mengder informasjon er normalisert – bare tenk på antall timer folk bruker sammenlagt på nyheter, sosiale medier, videoer, digital kommunikasjon, nettsurfing, musikk, gaming, porno, og lignende umiddelbart tilgjengelige stimuli. Hvis summen av daglig informasjonsforbruk blir for stor, har det en beviselig passiviserende effekt på motivasjon og engasjement, fordi hjernen blir overstimulert og utslitt.