Vebjørn Sand er hovedmannen bak kunstutstillingen Roseslottet som ble åpnet i 2020. Utstillingen ble laget for å minnes okkupasjonstiden. I den anledning skrev han en kronikk i Aftenposten 10. juni 2021. Kronikken handlet om norske bedrifters økonomiske samarbeid med tyskerne under krigen og hvordan bedriftene og myndighetene har håndtert dette samarbeidet i ettertid. Les utdrag av kronikken her og tenk over:

• Har dagens ledere av bedriftene som samarbeidet noe ansvar for det som skjedde under krigen?
• Bør det offentlige verne om minnene over ofrene for dette samarbeidet?

Norske selskaper brukte slavearbeid under krigen

av Vebjørn Sand

«Nest etter deportasjonen av de norske jødene er det de utenlandske krigsfangenes skjebne som skaper de tydeligste forbindelseslinjene mellom Norge og nazistenes rasistiske undertrykkelsespolitikk.

Nazistene så på slavearbeiderne fra øst med den samme menneskeforakt som de så på jødene. Krigsfangene var en grå masse. De var undermennesker som skulle utnyttes eller utryddes i arbeidet med å bygge ut den tyske militærmakt.

(…)

I Riksarkivet finnes det 450 hyllemeter med et komplett Todt-arkiv. Organisasjon Todt var den halvmilitære ingeniørorganisasjonen som sto for de enorme utbyggingene under krigen.

Et stort forskningsprosjekt i regi av Norsk Teknisk Museum og NTNU har involvert 25 historikere, som de siste årene har forsket i dette arkivet. Der finnes dokumentasjon om inngåtte avtaler mellom okkupasjonsmakten og de norske selskapene.

Funnene i arkivet slår fast at samarbeidet mellom [noen norske selskaper] og Nazi-Tyskland foregikk nærmest friksjonsløst.

Roseslottet bak Frognerseteren ble reist for å markere at det i 2020 var 80 år siden okkupasjonen og 75 år siden frigjøringen. Kunstparken inneholder 153 malerier.

Krigsfangene og deres forferdelige skjebne har fått en stor plass i Roseslottet, og vi ønsker å minnes og hedre disse fortapte menneskene som var med på å bygge infrastruktur i Norge. Krigsfangene moderniserte landet vårt, og etter krigen bygget vi velferdssamfunnet vårt på skuldrene til krigsfangenes slavearbeid.

Nesten dobbelt så mange krigsfanger som nordmenn døde under krigen. Rundt 17.000 krigsfanger mistet livet på norsk jord, mot ca. 10.000 nordmenn totalt.

Halvparten av krigsfangene ligger på Norges største krigskirkegård på Tjøtta. De er i praksis glemt.

Under «Operasjon asfalt» i 1951 ble tusenvis av krigsgraver gravd opp og flyttet for å samle dem på Tjøtta. Dette skyldtes frykt for spionasje når sovjetiske myndigheter kom for å se til de mange minnestedene.

Under Operasjon asfalt oppsto de mest groteske og uverdige scener da levningene under hastverk og i hemmelighet skulle graves opp og transporteres. Norske myndigheter sprengte også mange minnesmerker over krigsfangene under denne operasjonen, ofte under protester fra lokalbefolkningen som oppdaget aksjonen.

Disse handlingene opprørte naturligvis de sovjetiske myndighetene, og sovjetregjeringen beskrev flyttingen som «en forhånelse av sovjetsoldatenes minne».

Hydro, Orkla, Statens vegvesen og NSB (Bane-Nor Eiendom) benyttet seg av slavearbeid under krigen. Jeg mener de står i en moralsk gjeld og bør gjøre opp for seg.

Tvangsarbeidet tilførte deres selskaper store verdier, og ingen av de nevnte selskapene ble straffet for dette samarbeidet og for sin krigsprofitering etter krigen.

Jeg tok derfor kontakt med samtlige toppsjefer i disse selskapene og inviterte dem med på å støtte Roseslottets arbeid for å minnes krigsfangene.

Alle toppsjefene avslo.

Krigsfangenes skjebne er ett av de mørkeste og mest skammelige kapitlene i norsk historie.

Den russiske ambassadøren til Norge har besøkt Roseslottet to ganger og vist en rørende takknemlighet for måten vi minnes krigsfangene på.

8. mai la kvinner fra St. Petersburg ned blomster og takkehilsen ved minnesmerket over krigsfangene i Roseslottet.

Hva om det sentralt i Oslo settes opp et monument over krigsfangene, med en informasjonstavle om hva de var med å bygge i vårt land under krigen?

Er det ikke en god tanke at de offentlige etatene og selskapene som var med på å utnytte krigsfangene, finansierer et slikt monument?»

Kilde: Vebjørn Sand: " Norske selskaper brukte slavearbeid under krigen", Aftenposten 10. juni 2021