Under det tyske angrepet på Norge ble 185 sivile nordmenn drept. Dette gjaldt sivile som oppholdt seg i områder de norske og tyske styrkene kjempet mot hverandre, men også som et resultat av tyske overgrep mot sivilbefolkningen. I boka Under krigen. Vi må ikke falle beskriver forfatter Ingar Sletten Kolloen det slik:

«Etter at tyskerne var kommet til garden, gikk Anna Hval Holst, som kunne tysk, ut for å snakke med dem. Der ble hun møtt med geværpiper som ble presset mot magen og ryggen. Febrilsk prøvde hun å forklare at samtlige som oppholdt seg på gården, var sivile. De tyske soldatene ville ikke høre. Hun så tyskerne tvinge de to sønnene hennes, seksten år gamle Einar Andreas og femten år gamle Per, broren hennes Kristian og gårdsarbeideren Thor Moen til å stille seg opp på en rekke inn mot en vegg. Hun så hvordan den livredde yngstesønnen Per slo hendene for øynene. Hun så hvordan skuddsalve på skuddsalve rev i stykker kroppene til de fire. Hun fikk ikke forlate gården. Hun ble tvunget til å oppholde seg over natta i samme hun som sine sønners og sin brors mordere, mens likeene av de drepte lå ute på gårdsplassen.

                                                        Kolloen (2019) Under krigen. Vi må ikke falle, s 199