Petter Moen ble i begynnelsen av 1944 utnevnt til "pressesjef" for alle de illegale avisene i Norge. Etter kort tid ble han arrestert og plassert på enecelle i Møllergata 19. Arrestasjonen var et ledd i opprullingen av den illegale pressen der mange av bakmennene ble tatt. På cella begynte han å skrive dagbok, og 4. mars skriver han:
"Jeg er forberedt på å dø for denne sak. (…) Hva jeg og antagelig alle nasis fanger frykter mer enn døden er mishandlingen. Det fins overhode ikke ord som dekker mine følelser overfor denne massetorturen som her i byen drives på V.T. [Victoria Terasse, Gestapos hovedkvarter] (…) 2 av bødlene fra VT var her i dag. En liten fortielse fra min side. 'De vil nokk fortelle oss det, Moen, - eller – ja jeg akter ikke å gå her hver dag.' Hva nytter det å nekte? De har fire mann her utenom meg som kjenner saken."
Moen hadde altså masse informasjon som ville skade andre, samtidig som han selv ville bli torturert hvis han nektet å oppgi denne informasjonen. Han visste også at fire andre satt med den samme informasjonen, og at noen av dem sannsynligvis kom til å sprekke.
Hva mener du var rett å gjøre i denne situasjonen?
Hva tror du at du selv ville ha gjort, utsatt for hard tortur?
