Venstre: 1935, antisemittisk tegning fra tysk avis i Wien som viser hengte jøder og kommunister. Høyre: 1941, henging av sivile jøder. Øverst, i Sovjetunionen. Nederst, i Polen.

Konspirasjonsteorier kan være harmløse og underholdende (Jorda er egentlig flat! Bigfoot eksisterer! etc.). De kan også vise seg å være sanne (MK-Ultra, amerikanske myndigheter eksperimenterte med folk uten at de visste om det på 1950-tallet). Men de kan også være ekstremt farlige. Det som kan gjøre en konspirasjonsteori til et farlig idésett, er at den kan overforenkle og forgifte din virkelighetsoppfatning. Dehumanisering og overforenkling av virkeligheten er de to farligste bivirkningene som kan oppstå som følge av en konspirasjonsteoretisk overbevisning.

Dehumanisering betyr at man kategoriseres mennesker i ulike grupper, hvor noen er mindre verdt enn andre. Hvis slike holdninger slår rot, er det lettere å forskjellsbehandle og diskriminere mennesker man regner som den dårligste gruppen. Konspirasjonsteorier som utpeker en tydelig fiende, fører nesten alltid til dehumanisering. Det er lettere å sende en trakasserende og truende melding til en politiker hvis du oppriktig tror at politikeren er korrupt, pedofil og kriminell.

Overforenkling av virkeligheten skjer når en person nekter å forholde seg til ny informasjon som strider imot ens egen virkelighetsoppfatning. Farlige konspirasjonsteorier gir klare og tydelige svar på virkelighetens kompleksitet. Dermed overforenkles virkeligheten til fordel for sikkerhet og mening. Jo mer man overbevises om konspirasjonsteoriens sannhet, desto mer øker sannsynligheten for at man til slutt benekter virkeligheten. Derfor lever noen konspirasjonsteoretikere tilsynelatende i parallelle verdener – deres virkelighetsoppfatning er så radikalt endret at de ikke klarer å se verden slik som før.