Jeg er full av beundring overfor alle de motstandsfolk som greide å stå imot nazistenes torturforhør. Jeg prøve (sic.) å ljuge meg unna en del spørsmål, særlig om medarbeidere. Men når du er 17 år og blir hentet ut av enecellen din midt på natten, fraktet til Gestapos og Statspolitiets "kontorer", og 3 mann går løs på deg med køller og annen redskap, er det ikke så lett. Jeg sprakk i hvert fall.

Dette skrev Eskild Jensen, som var elev på OHG under krigen, i sine memoarer Gløtt og glimt fra et spennende liv (2000). Der forteller han at etter hvert som de tyske okkupantene strammet grepet om det norske samfunnet, engasjerte flere seg i motstand mot dem og deres norske medhjelpere. For ungdom var det ikke så lett å finne nyttige måter å vise motstand på, men en av dem var å arbeide med illegale aviser.

I utdragene nedenfor skriver Jensen om sine erfaringer fra motstandsarbeidet: Virksomheten ble avslørt, han sprakk under forhør av Gestapo, ble overført fra fangeleiren Grini til Sachsenhausen der han ble satt til hardt tvangsarbeid. Han ble dødssyk på grunn av dysenteri, men overlevde og ble 18.mars 1945 hentet av De hvite bussene.