Vi trodde kanskje at demokratiet som styreform var bunnsolid i alle fall i Europa, men på få år har bildet blitt mer usikkert i flere land, f.eks. i Ungarn, Polen og Tyrkia. Hva er det vi ser? Vi ser innskrenkninger i domstolenes frihet og uavhengighet til fordel for makthaverne. Og tilsvarende: hindringer og overstyring av mediene som er kritiske til myndighetene, også gjennom fengsling og overvåkning av journalister. Likeledes ser vi en svekkelse av menneskerettighetene og undertrykkelse av minoritetsgrupper, eks. sterk homofobi og diskriminering av mennesker med annerledes legning.

Både de tyske okkupantene og deres samarbeidspartnere i Nasjonal Samling ville bryte ned det norske demokratiet og erstatte det med en nazistisk førerstat. Etter krigen ble demokratiet gjeninnført både i Norge og i de fleste andre europeiske land. Men i dag er det altså en del som mener at demokratiet igjen står overfor store utfordringer, også i vårt eget land. En av dem er Dag Skottene, som i Sarpsborg Arbeiderblad 25. september 2021 hevdet at vilkårene for at demokratiet skal fungere, nå står under press. Nedenfor kan du se hvordan han argumenterer.

I folkestyret er vi enige om å være uenig

Demokratiet har som grunnleggende forutsetning at vi har ulike standpunkter, meninger og verdier – og at vi jobber for å få gjennomført vår egen politikk. Vi kan ha sammenfallende oppfatninger, men ofte spriker våre meninger i alle retninger. I folkestyret er vi enige om å være uenig.

Det forutsetter at vi er i dialog. Demokratiet er forhandling og kompromisser. Det krever hensynsfullhet, ansvarlighet, respekt for nødvendig saksbehandling, innsikt i lover og regelverk. Og det krever tålmodighet – mange saker må få ta tid. Ikke minst krever det respekt for meningsmotstandere. Opposisjon er helt avgjørende – ja, det gjelder å lære seg å sette pris på opposisjon. Det kan til tider være en tøff skole. Demokrati er ikke førstevalget for brusehoder. Likevel kan vel de fleste kjenne igjen en fristende tanke: Tenk om noen – i alle fall en gang iblant – bare kunne skjære gjennom og si: «Nå gjør vi det sånn, ferdig snakka!» Men med en demokratisk innstilling og erfaring vet vi at autoritære og diktatoriske løsninger ikke er noe alternativ. Konsekvensene på kort og lang sikt er destruktive.

Vi trodde kanskje at demokratiet som styreform var bunnsolid i alle fall i Europa, men på få år har bildet blitt mer usikkert i flere land, f.eks. i Ungarn, Polen og Tyrkia. Hva er det vi ser? Vi ser innskrenkninger i domstolenes frihet og uavhengighet til fordel for makthaverne. Og tilsvarende: hindringer og overstyring av mediene som er kritiske til myndighetene, også gjennom fengsling og overvåkning av journalister. Likeledes ser vi en svekkelse av menneskerettighetene og undertrykkelse av minoritetsgrupper, eks. sterk homofobi og diskriminering av mennesker med annerledes legning. I Europa kommer trusselen vesentlig fra høyrepopulistiske og ekstreme grupperinger som har stått relativt svakt i vårt eget land. Men vi har tydelige tendenser også i Norge, f.eks. gjennom Demokratene, til høyre for Frp. I årets valg stilte også det i beste fall halvnazistiske Alliansen til valg. Jeg peker på noen hovedutfordringer:

1.Den respektfulle samtalen synes å ha vaklende kår. Ja, visst kan en politisk motstander virke ganske usympatisk og frastøtende, men med et demokratisk sinnelag er vi oss bevisst viktigheten av å kontrollere vår lyst til «å slå tilbake og valse over». Vi har målet for øye: at vår demokratiske deltagelse skal fremme fellesskapets beste. Det er en trussel mot demokratiet når politiske motstandere blir definert som fiender som skal nedkjempes. Da overtar polariseringen. Jeg tenker også på den politiske samtalen i det offentlige rom: et sterkt eksempel er unge mennesker som våger seg ut i offentligheten med sine meninger og som blir hengt ut, latterliggjort og truet av eldre folk. Da er vi hinsides oppdragelse til demokrati. Under skolevalgkampen i høst var det ungdomspolitikere som fikk tips fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om mulighet for bistand på grunn av den økte mengden med hets og trusler. Det er alvorlig.

2. «Kraften i det bedre argument» (Jürgen Habermas) er idealet i en debatt. Altså at det synspunkt får vinne fram som etter nøye overveielse er mest fornuftig. Det er noe helt annet enn å avgjøre et arguments gyldighet ut fra hvor sterkt det fremsettes, hvem som hevder det eller hvor mange som er enig i og sympatiserer med argumentet. Da er vi over i populisme og «karismatikk».

3. Ytringsfriheten er under press i mange land. Å sensurere eller fordrive meninger vi ikke liker, er anti-demokratisk, eks. valgsystemer og lovverk i flere stater USA som i praksis hindrer visse grupper fra å stemme. Bakgrunnen er ofte sterke nasjonalkonservative og rasistiske motiver. Demokrati er oppøving til å tåle – tolerere også sterk uenighet. Uten fri opposisjon smuldrer demokratiet opp innenfra. Å slippe til politiske motstandere er noe av kjernen i systemet. Men hva med «no platforming» overfor mennesker som vi mener holder på med samfunnsnedbrytende virksomhet? Og hvordan skal vi forholde oss til tema om fryktkultur og selvsensur p.g.a. trusler fra noen grupper? Det er flere paradokser: Hvor går tålegrensen overfor de som ønsker å bryte demokratiet i stykker?

4.Forholdet mellom sannhet og løgn. Konspirasjonsteorier er av vår tids største trusler mot demokratiet. Følelser og virkelighetsoppfatning er slett ikke bare rasjonelle og faktabaserte, men styrt av flokken man tilhører eller ønsker å tilhøre. Eks. Et kongressmedlem i USA som har delt og likt oppfordringer til vold mot kjente demokrater og som står for de villeste løgner og konspirasjoner ble av representanter i begge politiske leirer fjernet (i feb. 2021) fra komité-arbeid i kongressen. Fornuftig demokratisk arbeid ble åpenbart umuliggjort av slike holdninger. Og hva skal man mene om miljøfornekteren og visepresident i vårt eget Storting, Morten Wold (Frp)som ikke skiller mellom vær og klima, og som bruker sterk kulde vinteren-2021 ved hytta hans i Hemsedal som argument mot klimaendringene. I 2015 skrev Wold på Facebook: «Klimabløffen fortsetter. Vi betaler milliarder av kroner for at venstresiden skal få sin miljøpolitiske orgasme. Jorden klarer seg selv». Trump forkastet også pandemien som et problem ved utbruddet våren 2020. Verden klarer seg selv. Millioner av hans tilhengere er vaksinemotstandere. Det er en alvorlig helseutfordring i USA.

5.Digitale plattformer og sosiale medier slynger meninger og holdninger ut i verden i et halsbrekkende tempo. Med andre ord: Hvem som helst kan si hva som helst og få støtte. Løgn og konspirasjoner former vår oppfatning like mye som sannhet og verdibaserte refleksjoner, forsterket av ekstreme og ensidige mediekanaler. «Det er ikke lenge siden informasjonsteknologien var Guds gave til menneskeheten. I dag har den blitt Guds gave til folk, regimer og ideologier som ønsker kaos og en verden i brann. Uten felles sannheter kan vi heller ikke stole på hverandre». (Bård Larsen: «Demokrati i trøbbel»). Da smuldrer tilliten opp mellom oss – tilliten som er en grunnsten i demokratiet. Kampen mot løgn og desinformasjon blir utfordrende i framtida. Det kanskje mest utfordrende er at undersøkelser klart viser et generasjonsskille: jo yngre mennesker, jo større er tendensen til at de henter informasjon og forståelse av verden ensidig fra sosiale medier uten noen - eller svært lite - korreksjon fra redaktør-styrte og kvalitetssikrede medier. Hvordan skal man da kunne lære å forstå forskjell på løgn og sannhet? (…)