I samband med forholdsreglene for den sivile unntagelsestilstanden ble følgende statsborgere skutt 6.oktober 1942 kl 18 som soning for flere sabotasjeforsøk (…):

Dette utdraget er hentet fra en kunngjøring som Josef Terboven kom med i flere aviser 6. oktober 1942. I realiteten ble de 10 mennene som var plukket ut som sonofre, ikke skutt før om morgenen dagen etter. Men for å øke skremselseffekten, gav man altså inntrykk av at henrettelsene allerede hadde funnet sted.

Josef Terboven var under hele krigen Hitlers fremste representant i Norge. Han skulle avskaffe demokratiet i Norge og erstatte det med en nazistisk førerstat. For å oppnå dette, forsøkte han å overbevise befolkningen om nasjonalsosialismens ideologi, han ville opprettholde ro og orden, og slå ned all motstand mot det nye regimet.

Et eksempel på midlene han brukte, er unntakstilstanden han innførte i Midt-Norge i oktober 1942. Foranledningen var en rekke sabotasjeaksjoner rettet mot okkupasjonsmakten, bl.a. sprengningen av en transformatorstasjon for å hindre transport av svovelkis til den tyske våpenindustrien og en aksjon rettet mot Glomfjord kraftverk. I løpet av de seks dagene unntakstilstanden varte, ble 12 857 personer kontrollert, 91 arrestert og 34 henrettet.

Unntakstilstanden ble innført for å spre frykt, og for å skremme folk fra å gjøre motstand. Størst psykologisk effekt hadde trolig henrettelsen av de 10 sonofrene som ble skutt uten at det var blitt ført noen rettssak mot dem. Personene var valgt ut fordi de de var kjent som fremstående borgere, men de hadde ikke hatt noe med de omtalte sabotasjeaksjonene å gjøre. Likevel ble de altså henrettet – med tre skudd mot hodet og to mot hjertet, i henhold til tysk reglement.